ROMskaper
Det finnes et rom før det vi gjør.
Der noe er i ferd med å bli til, men ennå ikke har fått form.
I vår tid fylles dette rommet raskt; av informasjon, algoritmer og tempo.
Uro og usikkerhet får oss til å lukke det.
Romskaper handler om å bli i dette rommet litt lenger.
Om å forstå det som skjer, og utvikle retning gjennom måten vi er i relasjon til hverandre på.
Her samles romskaperfilosofien, VARDE-metoden og SelvLokus; som refleksjon, praksis og anvendelse.
VARDE-metoden
En helhetlig arbeidsform for å forstå og utvikle rommene vi skaper sammen, i relasjoner og organisasjoner
Når situasjoner er uoversiktlige, og retningen ikke er gitt, trenger vi noe å orientere oss etter.
VARDE-metoden er en enkel og praksisnær måte å skape retning i det som ennå ikke er avklart. Den bygger på fem grunnleggende bevegelser; eierskap, dialog, retning, ansvar og verdi.
Metoden hjelper deg å stå i det som er uferdig, samtidig som noe blir tydeligere underveis.
Slik kan du navigere også når bildet av virkeligheten er uklart; ikke ved å presse frem raske svar, men ved å bygge retning steg for steg.
Siste fra bloggen
Filosofien bak ROMskaping
VARDE-metoden
Alt som skjer mellom mennesker, skjer i et rom.
Før vi handler, før vi konkluderer, før noe får navn som problem, konflikt eller løsning, finnes det et mellomrom. Et sted hvor noe er i ferd med å bli til, men ennå ikke har satt seg. Det er i dette rommet vi orienterer oss, ofte uten å være helt klar over det. Vi merker stemninger, tolker blikk, justerer oss, holder igjen eller går frem.
Romskaperfilosofien springer ut av en interesse for nettopp dette; hva skjer i dette rommet før handling, og hvordan kan vi bli bedre til å stå i det uten å lukke det for raskt.
I mange sammenhenger er vi trent til det motsatte. Vi leter etter årsaker, kategorier og tiltak. Vi ønsker å forstå hva noe er, slik at vi kan gjøre noe med det. Denne bevegelsen er nødvendig, men den kan også gjøre oss blinde for det som ennå ikke har fått form. For det som fortsatt er i bevegelse.
Romskaperfilosofien retter oppmerksomheten mot denne fasen. Den tar på alvor at mye av det som senere blir tydelig, først viser seg som små forskyvninger i relasjoner; en uro som ikke helt lar seg forklare, en endring i språk, en følelse av avstand eller spenning. Det er her retning begynner å ta form.
Å være en romskaper handler derfor om å kunne bli stående litt lenger i det uavklarte. Å tåle at ikke alt er bestemt. Å kunne være i kontakt med det som skjer, uten å presse det inn i en ferdig forståelse for raskt.
Det betyr ikke passivitet. Tvert imot. Det krever en aktiv form for nærvær. En vilje til å lytte, til å undersøke, til å være i dialog med det som er i ferd med å vise seg.
Gjennom arbeidet med romskaperfilosofien er det utviklet ulike begreper og modeller som kan støtte denne orienteringen. SelvLokus beskriver hvordan vi beveger oss mellom ulike måter å stå i verden på, mellom det som søker struktur og det som åpner for det uforutsigbare. VARDE gir en konkret praksis for å skape retning i dette rommet, gjennom eierskap, dialog, retning, ansvar og verdi.
Felles for dem er at de ikke forsøker å erstatte kompleksiteten, men å gjøre det mulig å stå i den.
I en tid hvor tempoet er høyt, og hvor mye presses frem mot raske svar og tydelige posisjoner, blir evnen til å skape og holde rom stadig viktigere. Både i relasjoner, i organisasjoner og i samfunnet som helhet.
Romskaperfilosofien er et forsøk på å gi språk til denne evnen. Ikke som en ferdig oppskrift, men som en invitasjon til å orientere seg annerledes i det som ennå ikke er avklart.
Det finnes situasjoner hvor vi ser klart.
Vi vet hvor vi skal, hva vi står i, og hva neste steg er. Retningen er tydelig, landskapet gjenkjennelig. I slike øyeblikk trenger vi sjelden hjelp til å orientere oss.
Så finnes det andre situasjoner.
Tåken kommer. Konturene viskes ut. Det som tidligere var tydelig, blir mer urolig. Relasjoner forskyves. Språket endrer seg. Noe kjennes annerledes, uten at det helt lar seg forklare.
Det er her VARDE-metoden oppstår.
Metoden springer ut av behovet for å kunne orientere seg når bildet av virkeligheten er lavoppløst; når vi ikke lenger kan navigere på avstand, men må finne veien steg for steg, nærmere det som faktisk er der.
En varde er et orienteringspunkt i landskapet. Den står der som noe fast i møte med det skiftende. Den viser retning, ikke ved å forklare alt, men ved å gi et punkt å navigere etter.
Slik fungerer også VARDE-metoden.
Den gir ikke ferdige svar, men hjelper oss å etablere noen grunnleggende orienteringspunkter i situasjoner som ellers lett blir uoversiktlige.
Metoden bygger på fem enkle, men krevende bevegelser:
Eierskap handler om å vende tilbake til egen posisjon; hva er det jeg faktisk står i, og hva angår meg her.
Dialog åpner for å undersøke situasjonen sammen med andre; ikke for å vinne frem med et syn, men for å utvide forståelsen av det som skjer.
Retning peker mot det som er i ferd med å bli viktig; hva forsøker denne situasjonen å bevege seg mot, dersom vi gir den tid.
Ansvar innebærer å handle, men på en måte som er forankret i det som er blitt tydeligere gjennom prosessen.
Verdi er det øverste orienteringspunktet; det som holder retningen når situasjonen fortsatt er uavklart. Verdier fungerer her som toppstein i varden, noe vi kan navigere etter når vi ikke lenger ser helheten.
Det som gjør VARDE-metoden særlig relevant, er at den tar på alvor hvordan mennesker faktisk orienterer seg i virkeligheten. Vi handler sjelden på bakgrunn av full oversikt. Ofte må vi bevege oss i det uferdige, i det som ennå ikke har fått en stabil form.
I slike situasjoner kan vi lett bli dratt i to retninger. Enten forsøker vi å lukke situasjonen for raskt, ved å gripe til en forklaring eller en løsning. Eller vi blir stående uten retning, og mister fremdrift.
VARDE tilbyr en tredje mulighet.
En måte å bli i situasjonen på, samtidig som retning gradvis får tre frem.
Metoden brukes i dag i ulike sammenhenger; i arbeid med relasjoner, i organisasjoner, i lederutvikling og i forebygging av komplekse utfordringer. Felles for disse feltene er at det som skjer, sjelden lar seg forstå fullt ut med én gang.
Da blir evnen til å skape orientering underveis avgjørende.
Å bygge en varde handler i denne sammenhengen ikke om å finne den rette løsningen én gang for alle. Det handler om å etablere noe man kan vende tilbake til; et punkt som gir retning, også når landskapet igjen endrer seg.
Fra bloggen og vår podcast
NYHETER & INNSIKT
Utforsk de nyeste refleksjonene rundt romskaping, relasjonell dybde og bruk av VARDE-metoden i praksis.
